Jeg hadde behov for å se en film med mye magi, men som likevel ikke krever all verden av seeren. Valget falt derfor på Disney-filmen "The Greatest Game Ever Played".

Filmen handler om en ung, golf-interessert gutt fra arbeiderklassen. Handlingen er satt til sent 1800-tall/tidlig 1900-tall, da golf er en sport for borgerskapet. Likevel får unggutten jobb som caddie, og senere får han sjansen til å spille i US. Open.

Jeg forventet å se en film full av overflødig disneymagi og sjarm, et eventyr i storklasse slik bare disney kan klare. Forventningene ble delvis innfridd. Filmen har helt klart sin sjarm, men helt i storklasse er ikke dette eventyret.

Historien i seg selv er enkel og egentlig ganske inspirerende. Filmen åpner  med setningen "This is a true story", noe som vil si at historien også er sann. Dessuten synes jeg regissøren og hans crew lykkes med å skape et troverdig samfunn fra 1900-tallet.

Shia LeBeouf spiller hovedrollen, og gjør ingen dårlig jobb, likevel etterlyser jeg hos han, i likhet med hos mange av de andre skuespillerne, mer dybde i karakteren.
Filmen er forøvrig nydelig fotografert.

Som tidligere nevnt så er historien forhåndshvis enkel, noe som jeg vil påstå at også gjelder filmens manus. Store deler av filmen utspiller seg på en golfbane, og siden filmen handler om nettopp golf, er vel dette naturlig. Likevel er dette en svakhet, siden det er begrenset hvor mange ganger man synes det er morsomt å se noen slå en ball ned i et hull på film. Historien byr på svært få overraskelser, og man kan vel tenke seg til hvordan dette vil ende etter bare å ha sett åpningsreplikken.

Jeg vil etterlyse "disneymagi" i denne filmen. De fleste Disneyfilmer har for mye magi, men denne enkle historien kan simpelt hen trenge litt. Med mer følelser, kunne dette fungert bedre som familiefilm. Til tider kan det bli litt for platt, i alle fall når filmen er så forutsigbar som den er.

Konklusjon:
For all del, dette er ingen dårlig film. Og dette kan være et bra valg dersom hele familien skal se film en lørdagskveld. For omtrent uten vold, passer den godt for de yngre, selvom historien kanskje vil forstås bedre av de som er noen år eldre. Likevel er dette langt unna hva vi vet Disney klarer å lage av familiefilmer. Dette er synd, for historien er inspirerende, og har sin sjarm. Filmen er "koselig", godt fotografert og går i et behagelig tempo.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ett impulskjøp jeg nettopp gjorde, men filmen trenger jo ikke å være dårlig selvom det er ett impulskjøp…

Umiddelbart blir vi kastet inn i en tilsynelatende lite komplisert historie. Filmen "American Dreamz" handler om et TV-show med samme navn. Showet ledes av den suksessfulle, men også småsleipe Martin Tweed (Hugh Grant). Han er på jakt etter nye deltagere til en ny runde med det idol-lignende realityshowet.  Fokuset faller på den søte jenta Sally (Mandy Moore), som TV-seerene bare må elske. I tilegg møter vi muslimen Omer, som ironisk nok elsker amerikanske broadway-musikaler, selvom moren hans ble drept av en amerikansk bombe. Den amerikanske presidenten (Dennis Quaid) møter også opp som gjestedommer i finalen i "American Dreamz". Men denne kvelden byr på mer enn rekordhøye seertall…

Som du leser, så er plottet ganske enkelt. Likevel, har ikke jeg sett så mye som ligner, i allefall ikke i denne innpaktningen. "American Dreamz" bruker mye humor og ironi, noe som gjør dette til en riktig god satire. Men ikke missforstå, mengden humor er passende rikelig, ikke overdrevent.

Skuespillerene overrasker. Det er ikke vanlig at filmer som dette får med et slikt stjernegalleri. Filmens cover kan skryte av stjerner som Hugh Grant,  Dennis Quaid, Willem Dafoe og ikke minst Mandy Moore. I tilegg får vi et hyggelig gjensyn med Jennifer Coolidge (fra bla. A Cinderella Story). Det at de er stjerner er ikke dermed sagt at de er perfekte for sine roller, men i dette tilfelle er de faktisk det. Alle klarer sine roller med glans. Ikke at karakterene er de med mest dybde, men det er nok neppe meningen heller. Jennifer Coolidge er ikke like overdrevet som i sine tidligere filmer, noe jeg personlig mener er synd. Andre mener nok at hun har godt av å komme seg ned på jorda, men hun har ikke på langt nær mistet alt av sitt tidligere "særpreg".

Som en satire er dette rikitg velsmakende. Her kan du le av både amerikansk terrorfrykt, TV-show som Idol og amerikanske presidenter. Jeg vil beskrive filmen som vellykket.

Konklusjon:
Dette er en film som uten tvil er laget for å underholde, og som underholdning fungerer den meget bra. Gode skuespillerprestasjoner og noen latter-kick er noe av det du får oppleve før rulleteksten kommer dalende. For en underholdningsfylt filmkveld passer "American Dreamz" utmerket, men dersom du vil se noe med litt dypere mening, bør du kanskje se etter noe annet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende