Jeg har tidligere vært begeistret for M. Night Shyamalans filmer. Med filmer som "The Sixth Sense", "Unbreakable" og "Signs" bak seg, mener jeg at han beviser at han er en dyktig regissør. Dessverre ble jeg skuffet da han utga den mye omtalte "The Village", men når hans nyeste utgivelse, "Lady In The Water", dukket opp i hylla på min lokale videobutikk, kunne jeg ikke motstå fristelsen. Fyren har jo bevist før at han er dyktig.
Historien er enkel. Cleveland er bestyrer for et leilighetskompleks. En kveld oppdager han en nymfe, med navn Story, i svømmebassenget. Han bestemmer seg for å hjelpe henne tilbake til "Den blå verden". Beboerne i Clevelands leiligheter må også være med på dette oppdraget, som etterhvert viser seg å være farlig. De må sammen kjempe mot noen fryktelige monstre som vil gjøre alt for å ødelegge Story.
Synes du dette hører ut som en godnatt-historie for barn? Dette er ikke så rart , for historien bak denne filmen er nemlig basert på ett eventyr som Shyamalan pleide å fortelle sine egne barn.
Historien er enkel, men samtidig veldig effektiv. Filmen har en rask oppbygging, og i starten er det vanskelig å ikke la seg rive med når Shyamalan forteller denne utrolige historien. Mannen er meget flink til å fortelle historier på film, og skuffer heller ikke her. Vi blir raskt introdusert for filmens hovedpersoner.
Leilighetsbestyreren spilles av Paul Giamatti, og gjør en helt grei jobb, selvom han ikke alltid er like overbevisende. Jenta som spiller Story gjør forøvrig en solid tolkning. Regissøren selv har også en rolle av betydning.
Etterhvert som filmen blir en del minutter eldre, blir det vanskeligere å tro denne filmen. Historien blir mer og mer uvirkelig, og det virker som om filmen ikke vet om den helt skal stole på egne ferdigheter, og gjøre dette til en absolutt magisk opplevelse. Filmen får ikke bestemt seg for om den skal være ren fantasi, eller velge en mer realistisk vri, dessverre velger den en mellomting, og filmen havner da kanskje mellom to stoler. Ikke er den fantasifull nok for de som vil få fram barnet i seg, og ikke er den realistisk nok for skeptikeren.
Dette er ingen liten produksjon, dessverre er jeg litt skuffet over noen spesialeffektene, som for eksempel monstrene. Måten de beveger seg får dem til å se billige ut. Og ærlig talt, så virker ikke filmen særlig økonomisk påkostet i det hele tatt.
Mot slutten begynner filmen å bevege seg i riktig retning igjen. Selv om den er relativt forutsigbar, er den likevel original på sin måte. Historien og fortellerstilen, toppet med et fabelaktig soundtrack, gjør filmen spennende, om man lar fantasien snurre inn i denne verden. For M. Night Shyamalans verden er magisk, det er bare det om man er villig til å la seg imponere.
Konklusjon:
Hvordan opplevelse man får av å se denne filmen kommer mye annpå en selv. Lar du deg ikke rive med, vil du ha 95 usedvanlig kjedelige minutter. Om du derimot overser noen småting, og lar deg imponere, vil du se en film utenom det vanlige. For M. Night Shyamalan er en tryllekunster av de sjeldne.